Jehova

Go to content

Jehova



Siste natta
natta legger seg klam over landet
mørkt, lummert, skyer på vannet
lufta er stille, mettet med fukt
verden dufter av nattelukt
ospeblad henger dovent og tyst
alt er stille, ikke et knyst
månen er bleik et sted over skyen
mørket hyller inn bygda og byen
jeg slumrer i senga, forsøker å sove
svetter på dyna i lunken alkove
langsomt det drypper fra krana på do
sakte, sakte, som halvstørknet blod
Jon Blund du må komme og lulle meg inn
i søvn og i hvile og roe mitt sinn
bevisstheten glipper, søvnen lokker
da er det noe som hender for pokker
jeg rives ut av slumring og dvale
fanden ta alt med horn og med hale
jeg hisser meg opp og jeg banner meg blå
hvorfor kom dommedag akkurat nå


Back to content